Arendalsadvokatene

En «fremtidsfullmakt» er et godt alternativ til vergemål

Ny vergemålslov gir anledning til å gi fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Det var tidligere et uavklart spørsmål i norsk rett om en fullmakt fortsatt ville være virksom dersom fullmaktsgiver ble så mentalt svekket at han ikke lenger selv var i stand til å ivareta sine interesser. Dette er nå avklart i den nye vergemålsloven, som trådte i kraft 1. juli 2013. § 78 i den nye vergemålsloven lyder slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

En «fremtidsfullmakt» er et godt alternativ til vergemål. I en fremtidsfullmakt kan du bestemme at en eller flere bestemte personer skal representere deg dersom du i fremtiden ikke lenger kan ivareta egne interesser. Du kan bestemme at fullmakten skal omfatte både økonomiske og personlige forhold, men fullmakten kan også begrenses til bestemte disposisjoner. Dersom fullmakten skal omfatte disposisjoner over fast eiendom, må eiendommen(e) identifiseres nærmere i fullmakten. Loven inneholder noen begrensninger mht hva man gyldig kan gi fullmakt til i mer personlige anliggender.

Som ved opprettelse av testament må en fremtidsfullmakt fylle formelle krav for å være gyldig. Den skal blant annet være skriftlig, undertegnet og bekreftet av to vitner over 18 år, som begge er tilstede sammen med fullmaktsgiver når dokumentet undertegnes. Vitnene bekrefter med sin underskrift at fullmaktsgiver har opprettet fullmakten av egen fri vilje. Helt nære pårørende kan ikke være vitner.

For mer informasjon, ta kontakt med Arendalsadvokatene tel. 37 00 21 60.